Innovatørstafetten: Israr Khan i Aprila

Israr Khan har aldri jobbet med innovasjon for innovasjonens del. For Aprila-grunnleggeren ligger motivasjonen i å skape produkter og tjenester som gjør livet enklere for folk – gjerne gjennom teknologi. Det har han gjort, både i Luftforsvaret, i DNB, i corporate venture-selskapet Marked.no, og nå som en av grunnleggerne av Norges minste bank for små bedrifter.

Hva er innovatørstafetten?
Innovatørstafetten er en intervjuserie i stafettformat som sendes til folk som jobber med produkt- og forretningsutvikling. Det finnes så mange fine og flinke folk som jobber med faget, som vi gjerne skulle visst mer om. Med denne intervjuserien vil vi gi litt oppmerksomhet til disse – og få med oss litt lærdom i samme slengen.

Hva jobber du med?
Når man har vært med å etablere et selskap fra start, så jobber man jo utrolig bredt. Arbeidshverdagen kan handle om alt fra å finne ut hva man skal tilby kundene og hvordan man skal tilby det, hvordan vi skal ta det ut i markedet og jobbe videre med ting, til å ansette folk. Og Aprila er fortsatt et lite selskap, så jeg jobber fremdeles utrolig bredt. Men hovedansvaret mitt er produkt, teknologi og markedsføring.

For å skape reell innovasjon, eller produkter og tjenester som virkelig blir brukt av kundene våre, må vi jobbe med disse tre områdene sammen. Vi må evne å skape produktene sammen med kunder, hjulpet av god innsikt og tro på den retningen en peker ut, i tillegg til at vi må evne å forstå både mulighetene og begrensningene som ligger i teknologien, og da produsere disse tjenestene og produktene. Og så, for å se om man har skapt reell innovasjon i markedet, eller i alle fall et produkt eller en tjeneste som kundene har lyst til å bruke, så må man også kunne selge og markedsføre det. Og det å da kunne jobbe med de tre tingene i sin helhet, det er utrolig givende, og det er det jeg har fått muligheten til å gjøre med Aprila.

Hvor lenge har du jobbet med innovasjon?
Det er et veldig vanskelig spørsmål, fordi hva er innovasjon? Men å jobbe med produkter og tjenester, og prøve å få produkter og tjenester til å bli bedre, fra enten et teknisk perspektiv eller et bruker- og kundeopplevelsesperspektiv, det har jeg jobbet med hele min voksne karriere, fra da jeg begynte i Forsvaret i 2004.

Noen av de første tingene jeg jobbet med i Forsvaret, var å prøve å gjøre hverdagen til pilotene våre enklere og bedre. Hver gang de skulle ut på oppdrag måtte de skrive ut masse papirer og dokumenter, og alt dette ble gjort manuelt. Så da jobbet jeg med å få alt dette produsert gjennom et system på en enkel måte, slik at det ble enklere for piloten å bare slenge seg inn i helikopteret og komme seg ut på oppdrag med rett informasjon.

Men jeg har jo aldri jobbet med innovasjon for innovasjonens del, jeg har jo jobbet med å skape og produsere tjenester eller prosesser som fungerer på en god måte, og gjør ting enklere for folk. Og da særlig ved å ta i bruk mulighetene vi har gjennom teknologi. Så mer med inkrementell innovasjon enn radikal innovasjon da.

Hvor i innovasjonsprosessen synes du det er mest spennende å jobbe, og hvorfor?
Der har jeg hatt en egenutvikling, eller en egenevolusjon. Tidligere synes jeg det var veldig gøy å jobbe i de innledende fasene, hvor det handler veldig mye om å være kreativ, samhandle med kunder eller brukere, prøve å forstå problemstillingen og prøve å komme med gode løsninger som kan hjelpe de som skal bruke tjenesten. Og før tenkte jeg litt at etter den prosessen så var jeg liksom ferdig. Den tankegangen hadde jeg mye da jeg jobbet i konsulentbransjen.

Men en av grunnen til at jeg sluttet i konsulentbransjen, var fordi at, én ting er å være med i de innledende fasene, men det å se at man også kan skape og realisere det man har ønsket å få til, og deretter også eie ansvaret med å videreutvikle og dra det videre, det synes også har blitt veldig gøy. For når man starter noe, så har man jo ofte en visjon og et målbilde, men min opplevelse er at hvis man trekker seg ut for tidlig, så er det veldig fort gjort at den visjonen forvitrer gjennom implementasjonsfasene, når produktet eller tjenesten er ute i markedet.

Fortell om din største lærdom innen innovasjonsfeltet.
Jeg tror det handler om at den prosessen man trodde man skulle gå gjennom, og de forutsetningene man antok at lå til grunn – særlig de forutsetningene man trodde var reelle fordi de kom fra kunder eller brukere – de er sjeldent riktige før du faktisk har kommet deg ut i markedet.

Også har jeg også en annen lærdom som jeg synes er veldig viktig, og det er at avhengig av hvilken type innovasjon man skal skape, eller hva slags type produkt eller tjeneste man skal skape, så er den reelle tilbakemeldingen du får av å ha noe som er ute i markedet så ufattelig mye mer verdifull enn enhver skrivebordsøvelse man kan gjøre, eller samtale man kan ha med potensielle brukere.

Og så er det et element til, og det er dette med avveining av konsekvens. Hvis det er noe som ikke har så store konsekvenser hvis man bommer, så bør man raskest mulig få validert hypotesen sin ute i markedet, fremfor å gjøre skrivebordsøvelser. Hvis man har noe som har en høy konsekvens derimot, hvis man er i en veldig rigid eller kritisk industri, som for eksempel legemiddelindustrien, så må man tenke helt annerledes. Men hvis man jobber i et felt som er ekstremt teknologidrevet, hvor du veldig raskt kan endre og justere, så er verdien av reell testing og det å få ting ut så ufattelig mye større enn så og si alt annet du kan gjøre av skrivebordsøvelser.

Er det noe du har lyst til å lære mer om fremover? I så fall, hva?
Makrotrendene som treffer hele verden raskere enn noensinne synes jeg er spennende, og det har jeg lyst til å lære mer om fremover. Det skjer ekstremt mye i verden og i samfunnet som kommer til å påvirke hvilke behov vi mennesker har i fremtiden. Det handler om alt fra alderdom, at samfunnet generelt begynner å bli mye eldre, til alt det som skjer innen teknologi, med blant annet AI og tilgjengeliggjøringen av de kapabilitetene, som de siste årene har vært forbeholdt de få. Og ikke minst det at vi har nye generasjoner som vokser opp som har et helt annet forhold til teknologi og hvordan hverdagen skal være.

Så det å klare å koble sammen endringer i samfunnet, både demografisk, geopolitisk, samfunnsøkonomisk og teknologisk, det synes jeg er utrolig spennende. Og de som klarer å se disse tingene på tvers, er de som kommer til å lykkes. Ikke bare med inkrementell innovasjon, men også med radikal innovasjon.

Også har jeg jo en egen forkjærlighet for å lære og forstå mer om hvordan vi som kan teknologi kan bruke det vi kan til å skape en bedre verden, og bidra til å løse alt fra klima- og energikriser til å bedre menneskerettigheter.

Fortell om en kul case du har sett som inspirerte deg.
Her er det faktisk fire caser jeg har lyst til å trekke fram.

Først må jeg jo si Aprila da, hvis jeg får lov. Jeg synes det vi gjør i Aprila treffer både på teknologi, produktinnovasjon og at vi prøver å gjøre godt for samfunnet ved å prøve å bygge opp disse små bedriftene vi skal hjelpe.

En annen norsk case, som jeg synes er superkul fra et tradisjonelt innovasjonsperspektiv, er AutoStore. At lille Norge klarer å skape den typen innovasjon med robotikk og automatiserte lagerløsninger, og i tillegg klarer å globalisere det, det synes jeg er imponerende.

Også må jeg jo bare nevne ChatGPT, og Dall-E, og alt det OpenAI driver med. Og at de gjør dette med bare 300 personer er helt utrolig. For det er utrolig få mennesker i OpenAI sammenlignet med andre selskaper som kan levere den typen tjenester.

Og til sist er jeg nødt til å nevne Boston Dynamics. Det de driver med er bare helt spinnvillt.

Kan du anbefale en bok/podkast/blog/dokumentar du har blitt inspirert av? Hvorfor likte du denne?
Også her blir det vanskelig å velge én, fordi en bok for meg blir ofte god når du leser den som en del av flere bøker, for å belyse et tema fra flere vinkler.

«Chip War» av Chris Miller handler om hvordan silisium og halvledere har påvirket verdenssamfunnet, og hvordan det er en av de viktigste driverne for teknologisk innovasjon.

Jeg vil også anbefale «That Will Never Work» av Marc Randolph – historien bak Netflix.

Også synes jeg «Principles For Dealing With The Changing World Order» av Ray Dalio var utrolig spennende å lese. Dalio har analysert globale økonomier og markeder og undersøker tendensene i samfunnet i dag og forutser at maktbalansen i verden trolig kommer til å endres i fremtiden, slik det har gjort tidligere. I Ray Dalio sin bok er det jo veldig fokus på at USA kommer til å gå under og at Kina kommer til å bli den nye verdensmakten – litt satt på spissen. Og når man leser sånne bøker, så synes jeg alltid det er spennende å lese antagonisten på en måte, for da får du begge synspunktene. Så da har jeg lest en bok som heter «The End Of The World Is Just The Beginning» av Peter Zeihan. Og den har et ganske annerledes perspektiv på hvordan verden endrer seg, og ikke minst hva som kommer til å være de viktige driverne for verden fremover. Disse bøkene gir store perspektiver, og det går kanskje litt tilbake til det med læring, at det å klare å se de store perspektivene i sammenheng med den verdenen man lever i dag, det er viktig.

Hvem vil du sende stafettpinnen videre til, og hvorfor?
Kristian Svantorp. Han var mentor og forbilde for meg da jeg var i DNB. Nå er han i IF.

Når man ser på det som ofte skapes av innovasjon, er det fort gjort å tenke på radikal og disruptiv innovasjon som oppleves som om den kom over natten. Men realiteten er at mesteparten av innovasjonen som skapes, ikke er en overnight success, men noe som har tatt ti år å skape (utsagn stjålet med stolthet). Og da er det viktig å evne å få med seg folk, skape rom for læring, ta tøffe beslutninger underveis og samtidig se nye muligheter.

Kristian er en fantastisk god person å sparre med om stamina og endring, så vel som at han har unik innsikt i teknologi og hvordan dette kan brukes for å forbedre folks hverdag.

Da Lauris Muzikants var etappeholder i innovatørstafetten, sendte han stafettpinnen videre til deg med et spørsmål: Hvorfor deler dere i Aprila så åpent om læringene og funnene deres som dere gjør?


Vårt formål med Aprila er og forblir at vi ønsker å bidra til å hjelpe små bedrifter. Og grunnen til at vi gjør det, er at vi er overbevist om at hvis vi ikke gjør det, så vil velferdssamfunnet slik vi kjenner det i dag stå i fare for å bli borte. Og det betyr at jo flere aktører som får øynene opp for dette markedet, og jo flere aktører som prøver å skape nye produkter, tjenester og innovasjoner i dette området, desto flere bedrifter kan vi hjelpe. Vi bygger et marked. Og det gjør også at vi er veldig åpne om den innsikten og de dataene vi har, fordi vi tror det er fornuftig at flest mulig hjelper disse bedriftene.

Når vi presenterer vår kvartalsrapport, så har vi selvfølgelig med tradisjonelle nøkkeltall, men vi har også med: Hvor mange nye arbeidsplasser har vi bidratt til å skape eller ivareta i Norge, og hvor mange timer med venting på penger er det vi har hjulpet små bedrifter med å unngå? Så vi tror at jo flere aktører som er med, desto bedre vil tilbudet bli for disse bedriftene.