Innovatørstafetten: Nils Helset i Digifarm

40% av verdens landbruksjord er overgjødslet. Det fører til at kornprodusenter i gjennomsnitt taper 15-20% av avlingen hvert år. Nils Helset er daglig leder og grunnlegger i Digifarm – en startup som skal løse dette problemet ved hjelp av kunstig intelligens og sattelittdata.

Hva jobber du med?

Jeg jobber som daglig leder i DigiFarm, som er en ag-tech startup basert på Hamar. Vi etablerte DigiFarm i 2020, etter min erfaring som kornprodusent og bonde på Ridabu. Jeg tok over gården fra mine foreldre i 2015 og motivasjonen for å starte DigiFarm var å løse utfordringer jeg selv opplevde gjennom å drive gården – hovedsakelig redusere kostnader av gjødsel og såfrø, gjennom optimalisering av hvordan man sprer dette på jordet. Så i DigiFarm utvikler vi dype, nevrale nettverk basert på høytoppløsende Satellite-data (Sentinel-2 på 1m) hvor vi detekterer jorder, sådd areal, kornart samt hva slags produktivitet (avling) det er på de ulike jordene, både historisk og i vekstsesongen. Dette selger og lisensierer vi til våre bedriftskunder, hovedsakelig i utlandet. I DigiFarm er vi 58 ansatte, men siden vi fortsatt er en startup og ganske tekniske, mangler vi en C-suite (CFO, CRO, CTO m.m.). Så jeg jobber hovedsakelig med strategi, produkt, kommersialisering og ledelse.

Hvor i innovasjonsprosessen synes du det er mest spennende å jobbe, og hvorfor?

Jeg har alltid syntes det har vært gøy å jobbe med teknologi, spesielt å kunne jobbe i en sektor som jeg kjenner godt selv (landbruk) og å kunne koble kunstig intelligens og satellittdata for å kunne hjelpe produsenter rundt omkring i verden optimalisere driften sin. Det er en kjent statistikk at 40% av alle jordene i verden er overgjødslet og at kornprodusenter taper 15-20% i snitt i tapt avling, fordi de ikke optimaliserer driften sin (hvordan de sprer gjødsel, såfrø og plantevern på skiftene sine). Det å kunne jobbe direkte inn mot denne problemstillingen er utrolig spennende og gøy. Jeg liker også godt å kunne snakke med kunder og finne løsninger gjennom innovative og kreative ideer, spesielt i en periode som vi er i nå, hvor utviklingen av AI går veldig fort samtidig som behovet for en mer bærekraftig landbruksproduksjon aldri har vært viktigere for fremtiden vår. 

Fortell om din største lærdom innen innovasjonsfeltet.

Jeg tror det er flere fundamentale ting jeg har lært i denne prosessen, spesielt fra et startup-perspektiv. Noen eksempler er: 

  • Snakk med kunder så tidlig som mulig. Bruk mye tid på å forstå problemstillingen og om det er et stort nok marked som kan betale høy nok pris for løsningen du jobber på – dette kan ikke undervurderes. 
  • Build for the future. Når jeg ser tilbake, brukte vi mye tid i begynnelsen på å bygge løsningen, produktet og så kommersialisere uten å tenke på å bygge en fremtidsrettet organisasjon med rutiner og strukturer. Så vi har slitt litt med dette siden vi vokste fra 25+ til 58 på over et år (2022-2023). Nå spiller vi catch-up for å få alt på plass og det er tidkrevende. 
  • Bygg et sterkt kjerneteam. Dette er ofte noe både investorer og markedet (kunder) ser på i en tidlig fase, og det er veldig viktig om man ikke har product-market fit og er pre-revenue. Da er det mye fokus på om teamet kan gjennomføre ideen, så det er utrolig viktig å bygge tillit til markedet på at teamet har den nøkkelkompetansen som trengs for reisen fremover. 
  • Det siste er å forplikte seg. En startup er et langt løp. Det er alltid mye vanskeligere enn man tror, det tar lenger tid og, spesielt når man begynner, så er man ofte naiv til disse faktorene. Så det er utrolig viktig at man er klar over at det blir en heisatur med masse opp- og nedturer (mest ned). Da er det viktig at man klarer å forplikte seg og stå i det gjennom hele reisen. Og man må tenke at man kan holde ut med dette i i en 10-års periode, minst. Og hvis man kan det, da er det bare å sette i gang.