Hva jobber du med?

Jeg er daglig leder i Innoco. Firmaet er litt over 20 år og er det firmaet som har drevet lengst med innovasjon som fag i Norge. Vi var 40 stykker på det meste; nå er vi bare meg. Og det er jeg veldig fornøyd med, for da kan jeg drive med fag. Så jeg driver en innovasjonsskole, jeg holder mye foredrag, også jobber jeg med å utvikle faget. Jeg er jo en gammel professor. Jeg er emeritus i dag, det betyr 'avtjent'. Jeg var 12 år ved NTNU. Så når jeg skal skrive under sånn formelt sett, så er jeg professor emeritus i innovasjon.

For meg begynte det med at vi fikk Reodorprisen i 1994. Jeg har en doktorgrad i strømningsteknikk, eller aerodynamikk, for å si det litt enkelt. Men så fikk vi (Sjur Dagestad og Tom Ødemark, journ. anm.) Reodorprisen og tenkte at dette her er så morsomt at det må jeg drive med. Så jeg har aldri lært innovasjon på skolebenken. Jeg har kun lært meg å gjøre det i praksis. Og så har jeg blitt professor i faget, så jeg har kalt meg selv for lærlingeprofessor. Jeg har gått i lære, for å si det sånn, også har jeg fått papir på det. Så lærlingeprofessor er egentlig en sånn egenlaget tittel, som illustrerer hvordan min livsbane har vært.

Hvor i innovasjonsprosessen synes du det er mest spennende å jobbe, og hvorfor?

Det er nok på forretningsmodell. Der er det morsomt å jobbe, synes jeg. Og grunnen til det, er at da kan du være Gud. Jeg finnes ikke religiøs, men hvis det finnes en Gud som har skapt verden, så er det fugler som spiser mygg som klekkes i sjøen. Det er sånne kretsløp som det. Og for å få til et kretsløp i en bedrift, altså en god forretningsmodell, så må du ha leverandører som leverer ting inn, og så må du bli kvitt det, så du må ha kunder, og så må du klare å lage det, du må ha kompetanse på det, og så må du ha et sted å være, og så trenger du noen penger til det, så da må du strekke deg ut til kunden din og treffe kunden din på en eller annen måte, og så videre og så videre. Penger inn og penger ut.

Og alt i alt så er dette et kretsløp. Akkurat som kretsløp ute i naturen, som vi tegna i biologitimen, hvordan livet i vann og livet i luft og alt sånn hang sammen. Sånn er det også på forretningsmodell, alt henger sammen. Og frem til du har fått det kretsløpet opp, så kan du egentlig drive og leke med det, du kan på en måte lage litt sånne prototype-kretsløp. Men når det virkelig er oppe og går og du leverer og skal fortsette å levere i årevis fremover, da har du bygget et ordentlig kretsløp. Da har du vært Gud. 

Fortell om din største lærdom innen innovasjonsfeltet.

Den største læringen, det er vel kanskje en gang jeg dret meg ut kardinalt. Learning by tryning er en måte å lære på som er helt fantastisk og mye sterkere enn alle andre læreverktøy. Jeg var utviklingssjef i HTS som lager BeSafe. Bilbarnestoler, Pacline-takbokser og sykkelhjelmer. Jeg lagde en bilbarnestol for relativt unge barn. Jeg er konstruksjonsingeniør opprinnelig, maskiningeniør i bunn, det er den første utdannelsen jeg tok. Ingeniør Dagestad skulle vise at han var verdens beste konstruktør, så jeg lagde en bilbarnestol som var så god at hvis du hadde krasjet med den, så hadde hele familien dødd og ungen hadde kunnet tas uskadd ut av bilen. Da vi testet den mot andre stoler, var det ingen som var bedre en min stol i kollisjon. Og jeg hadde testet den i alt av biler. Den passet inn i alt fra Ferrari til folkevogn. Men den var fullstendig uselgelig. Det kostet 7,5 millioner å lage denne stolen og det ble en gigaflopp i markedet. 

Da begynte jeg å interessere meg for marked og kunde. For jeg snakket jo ikke med en eneste kunde. Så i ettertiden, da jeg snakket med kunder, kunne de spørre: Når ungen min sovner, er stolen lett å ta ut av bilen og sette i handlevognen på supermarkedet? Og da kunne jeg si at nei, du må ikke finne på å ta den ut. Den er tung å montere inn, og når du først har montert den, så sitter den fast til du er ferdig med å bruke den. Det er det nærmeste du kommer sveising uten å bruke sveiseverktøy.

Så min største lærdom? Det var rett og slett da jeg dreit meg ut skikkelig på 90-tallet, ved å ikke bry meg om kunden. Etter det har jeg brydd meg veldig mye. For frem til da brydde jeg meg bare om produkt, kunden var det jo markedsavdelingen som skulle ta seg av.